Datamaskinen-oppbygging og virkemåte

Denne seksjonen om datamaskinens oppbygging og virkemåte inngår som del av beskrivelsen av digitalt utstyr, som inngår i  ett av de tematiske områdene i Sesyfoss, og omfatter alle typer programmerbare maskiner.

Denne seksjonen om datamaskinens oppbygging og virkemåte har hovedvekt på den tekniske oppbygging av datamaskiner og  inneholder stoff om Datamaskinens oppbygging, Datamaskinens basis funksjoner, Windows operativsystem plattform, samt en Kort historikk over datamaskinens utvikling over tid.

Datamaskiner arbeider med data. De leser data, de behandler data, de produserer data, de viser fram data, de sender og mottar data, de kommuniserer med mennesker og de kommuniserer med hverandre. Datamaskiner er generelle maskiner i den forstand at de til enhver tid følger et oppsatt program og gjør akkurat det programmet foreskriver at de skal gjøre. Datamaskinen forandrer oppførsel når den får et nytt program å følge. På sett og vis lager vi altså en ny maskin hver gang vi lar den følge et nytt program.

En datamaskin består av mange datatekniske komponenter som er koplet til hverandre ved hjelp av et såkalt operativsystem. Datamaskiner har i tillegg programmer (også kalt apper) for å manipulere data, slikt som tekst, bilder, data på internett og i andre datalager, og å sende/motta data over telenett/datanett. Disse programmene (datasystemene, appene) er koplet inn på toppen av operativsystemet. På toppen av datasystemene finner vi informasjonssystemer som også består av programmer (apper).

Der er mange forskjellige typer datamaskiner som er laget for ulike formål. Å gå detaljert inn på disse ligger langt utenfor hva som kan behandles i SESYFOSS. Vi nevner bare kort mikromaskiner, server/tjenere og såkalte "supermaskiner". I SESYFOSS konsentrerer vi oss først og fremst om datamaskiner for personlig bruk, slike som forskjellige typer PC, nettbrett, og smarttelefoner. Datamaskiner for personlig bruk har en rekke basis funksjoner, som å slå på/av maskinene, 

For å kunne bruke en datamaskin må vi kunne overføre data inn til maskinen fra utenverdenen, og vi må kunne overføre til utenverdenen de resultatene maskinen produserer.   Altså: Vi må kunne gi inn data til maskinen, og vi må kunne ta ut data fra maskinen. De data vi gir inn til maskinen kalles input, og de data vi tar ut kalles output. (Vi ser den engelskspråklige påvirkningen av fagspråket. Men dette er egentlig greit nok: vi sier også såsisser om en pølsetype vi har til jul, og det er opprinnelig det franske ordet for pølse).

Datamaskiner kommuniserer med hverandre over datanett.

Vi skiller mellom den tekniske oppbygging av datamaskiner og den måten de brukes på for å manipulere data. Når det gjelder bruken er det vanlig/hensiktsmessig å skille mellom databehandling og informasjonsbehandling. Dette skillet er ganske uklart, og begrepene går ofte over i hverandre. En grov måte å skille på er å oppfatte som databehandling all bruk av data som ikke er knyttet til hva data betyr (for eksempel tekstbehandling), og som informasjonsbehandling slik bruk som er knyttet til hva data betyr (for eksempel ved uttak av penger i nettbank).